Som du vet, har vi startet en serie intervjuer til noen relevante personer og også til selskaper i sektoren. Men dette har vært spesielt, siden, som jeg sier i tittelen, Paul Brown Han foreslo for meg å endre metodikken og gjøre det som en snakk. Endelig bestemte jeg meg for å gjøre det av Telegram, som absolutt gir tilbakemeldinger som jeg ikke har hatt muligheten til å ha med resten av intervjuene. Jeg håper du liker resultatet også ...
Når det gjelder hovedpersonen, tror jeg ikke det er behov for for mange presentasjoner, men hvis det fortsatt er noen ledige der ute, si at Paul Brown er en av redaktørene for www.linux.com, er grunnleggeren av Linux Spania, og skriver også på sin egen side Hurtigreparasjon. I tillegg, hvis du følger nøye med hele KDE-mega-prosjektet, vil du sikkert også vite at det er ansvarlig for kommunikasjon og kampanjer. Vil du vite litt mer? Fortsett å lese ...
Linuxmisbrukere: Kan du fortelle meg hva som tok deg fra å være engelsklærer til Linux? Og hva var din første kontakt med gratis programvare?
Paul Brown: Sikker. Han hadde alltid vært en datamaskinentusiast. Jeg programmerte en PDP-8 i 1979 og hadde en Commodore 64 i 1982. Den andre tingen er at jeg var en nørd ut av Linux-magasinene. Da Linux-magasiner begynte å komme ut på slutten av 90-tallet, ble jeg veldig fascinert og kjøpte dem alle. Det var som et virus: først teknologi smittet meg, deretter filosofi. Det var en åpenbaring av alle de dårlige tingene som skjedde med datamaskiner.
Da jeg en dag fant meg selv å forklare elevene mine (på engelsk) hva jeg hadde oppdaget i stedet for bruken av Present Perfect, innså jeg at jeg måtte bytte yrke.
LxB: Var DEC-maskinen fra et selskap du jobbet for?
PB: Det var fra et tekstilfirma, men jeg jobbet ikke der. Jeg var bare 13 år! Jeg gikk på videregående. En venn av foreldrene mine var installatør og programmerer av hele forsamlingen. Det var en PDP-8 og en PDP-11. Stor søppel, med (eksterne) harddisker på størrelse med en vaskemaskin. PDP-8 ble programmert med en skrivemaskin, og du kunne "lagre" programmene på papirbånd. Siden alt var veldig varmt, hadde de klimaanlegget på hele tiden, og du kunne bare gå inn med en hvit kappe slik at trådene og støvet fra klærne ikke påvirket maskinene. Hele tiden science-fiction ...
LxB: Veldig interessant, jeg visste ikke om klærne ...
PB: Foreldrenes venn sa at de overdrev litt. Men når vi tar i betraktning at hele systemet var verdt millioner av pesetas på den tiden ...
LxB: Nå som du snakker om de gamle maskinene ... Jeg vet ikke om du har sett dokumentaren Code Linux, jeg husker at faren til Linus Torvalds sa at maskinen der sønnen hans hadde sin første kontakt med datamaskiner, lette hans læring fordi av sin enkelhet. Nå er de kanskje for kompliserte til å forstå hvordan det fungerer. Er du enig?
PB: Ja, men det er noe annet. Jeg holder en manual for Commodore 64, og på baksiden er tegningene for all elektronikken inni. Håndbøkene var veldig uttømmende i alt: de forklarte hele operativsystemet, applikasjonene og maskinvaren. Det har gått tapt. De fleste maskinene folk kjøper er svarte bokser uten dokumentasjon. Mens på 80-tallet ble brukerne invitert til å rote rundt (de fikk mulighet til å gjøre det), er det nå selskaper som later til å få deg til å tro at det til og med er ulovlig.
LxB: Helt enig. Det er derfor prosjekter som Raspberry Pi og Arduino har trengt så godt inn i utdanningsverdenen, ikke sant? De er mye enklere, de har kommet tilbake til de gangene på en eller annen måte, og du finner mye dokumentasjon ...
PB: Ja, faktisk ble Raspberry Pi designet av ingeniører som jobbet på personlige datamaskiner ("mikrofonene" som de ble kalt den gang) på 80-tallet. De innså at maskinvarens lukkethet gjorde datamaskiner til nesten husholdningsapparater.
Det hadde tatt en toll på kvaliteten på studenter som registrerte seg for datarelaterte karrierer. Informatikkstudentene på 80- og begynnelsen av 90-tallet visste med andre ord mye mer enn de som kommer inn nå. Og det er ikke fordi "alle tidligere tider var bedre", men fordi bransjen bestemte seg for at jo mindre brukeren visste, jo bedre. Det er idioten til personlig databehandling som har ført til en talentkrise.
Jeg sier ikke at demokratisering og forenkling er dårlig. Men det har en annen effekt som ikke kan ignoreres. Det som er ille er å skjule det som skjer inne for de som er nysgjerrige.
LxB: Idiotisering og mistillit, utover det du nevner, også i mistillit når det gjelder sikkerhet og privatliv. Du vet ikke helt hva programvaren gjør, men heller ikke maskinvaren ...
PB: Og det bringer oss til ting som Spectre og Meltdown: feil og sårbarheter som har vært i systemer siden 90-tallet, og som folk som Intel visste, men ikke burde avsløre.
LxB: Tror du at Raspi også hadde manglet en åpen CPU? I stedet for en ARM-kjerne-IP ...
PB: Ja sikkert. Det irriterer meg ganske at vi ikke kan ha maskinvare der alle komponentene er åpne på dette tidspunktet av århundret. Det er et pågående problem som samfunnet må løse.
LxB: Jeg har brukt 15 år på å undersøke mikroprosessorer, og det er interessante prosjekter som OpenSPARC, OpenPOWER, RISC, ...
PB: Det er flere prosjekter der ... RISC V virker lovende, men for øyeblikket er det mer et prosjekt enn noe annet. Jeg er også litt klar over OpenPOWER. Agh ... Jeg vet ikke hvor åpent det er. Jeg antar at det er et skritt i den retningen, men til du ser alle diagrammene distribuert under en FSF- eller OSI-godkjent lisens ...
LxB: Endrer litt av det tredje ... Hva med at du ser boom i videospill med Linux-støtte?
PB: Hehe ... Dette er et emne som også har sin mørke side. På den ene siden, greit. Så alle som sier "Jeg går ikke gjennom spillene" vil ikke lenger ha noen unnskyldning. På den annen side er ideen med gratis programvare ikke å skape miljøer som letter distribusjon av proprietær programvare. Det er litt som Android, ja kjernen er gratis, men ingen vil feile systemet for et gratis system.
Man lurer på at for det, hvilken forskjell gjør det om kjernen er gratis eller ikke? Det er også som hvem hevder at når vi skal ha Microsoft Office eller Photoshop for Linux. MITT svar på det er: 'Vennligst ikke.' Det ville drepe prosjekter som LibreOffice, eller GIMP, eller Kirta, ...
Men jeg innrømmer at spilltingen er komplisert. Jeg kan forstå hvordan jeg kan generere forretninger med gratis kontor- eller designprogramvare. Du kan opprette dokumentasjon, gi kurs, teknisk støtte, men i tilfelle gratis videospill ... Hvilke andre virksomheter eksisterer bortsett fra å selge spillet?
LxB: Dette minner meg om et intervju vi gjorde med Richard Stallman, der han sa: "Hvis noen bruker Visual Studio på GNU / Linux, er det mye bedre enn å bruke Visual Studio på Windows, fordi Windows ikke lenger sender dem inn." Du tenker også noe lignende om videospill ...
PB: Ja, men det er et mye mindre trinnvise trinn enn folk tror. Men det er fortsatt et skritt. Å spille gratis spill på gratis plattformer ... det ville være en klar fremgang.
LxB: Og nå som vi har sitert Microsoft, hva synes du om de siste trekkene? Som kjøp av GitHub, åpning av visse prosjekter, Linux-basert distro, bidrag med penger og kode til Linux Foundation, den siste satsen på patenter ... Høres bra ut, men når du ser Linux Sucks 2018, sier Bryan Lunduke noe som gir frysninger, om Microsofts strategi om å ødelegge innenfra: "Embrace, Extend, Extinguish."
PB: Det er litt mer komplisert enn det. Microsoft er et stort selskap. Som sådan kan den ikke gjøre gode eller dårlige ting. Det er antropomorfisering. Som alle store selskaper, som IBM, Red Hat eller andre, svarer bare aksjonærene først. Nå stemmer Microsofts interesser (noe) med Linux. Ikke noe mer.
Vær faktisk oppmerksom på at ingen av disse selskapene noen gang bruker begrepet "gratis programvare", de bruker alltid "åpen kildekode", som ikke har noen moralske konnotasjoner. Det er riktig: selskaper kan ikke krediteres moral. Så det følger at Microsoft elsker Linux er ren markedsføring.
La oss se, jeg tviler ikke på at det er MS-ingeniører som liker åpen kildekode, og som er gode borgere i samfunnet, men faller inn i feilslutningen om at et selskap, mer i en størrelse på Microsoft, kan ha følelser eller moral, det er villfarende. Vær forsiktig, jeg tenker det samme om Red Hat, IBM, Samsung og hva ...
Også, hvis du tenker slik, vil du aldri bli skuffet når de gjør noe du ikke er enig i. Begrunnelsen bak motivasjonen deres er alltid enkel: 'Med det har de klart å øke verdien av sine handlinger'. Det er alt. Det er all rettferdiggjørelse du trenger. Derfor må de reguleres til døden. Faktisk tror jeg ikke at noe selskap skal tillate seg å vokse og akkumulere så mye kraft som Microsoft, Google, Apple, Amazon ...
LxB: Ja, dessverre hersker aksjonærene, jeg har sett mange selskaper endre kurs selv på bekostning av å gå over egne ansatte eller ingeniører bare fordi pengene flytter til en annen sektor. For eksempel mimrer jeg om AMD, da aksjonærene så et potensielt marked for laveffektive og mobile enheter og ønsket å ofre ytelse for å redusere strømforbruket, og det var en storm av ingeniører fra den gamle skolen. Og det fikk selskapet til å knele foran Intel til ankomsten av Zen, da de har gjenvunnet en god håndfull gode arkitekter. Men jeg lurer på hva som kommer først, kyllingen eller egget? Jeg mener, for at disse aksjonærene skal flytte en fane, må det være en gulrot foran dem som oppfordrer dem til å gjøre det ... Steve Jobs var en tryllekunstner på dette, genererte et behov og deretter utnyttet det ...
PB: Mennesket, å generere et behov er litt av en selvmotsigelse, ikke sant? Jeg vil ikke bli filosofisk, men å ha en iPad er ikke en nødvendighet.
LxB: Ja, men de får deg til å tro at hvis du ikke har det, er du ikke "kul". Faktisk er det mange skoler som vil at elevene skal jobbe med iPads og ikke med hvilken som helst nettbrett, noe som tvinger foreldrene til å tjene et stort utlegg med penger og alle de andre tingene det innebærer ... Hvis du har en Android-nettbrett, vil være rare i klassen, eller du vil ikke engang kunne jobbe, dette er bare kriminelt. I tillegg til at hvis du blir vant til det, så vil du ønske det ... Det er også studier som sier at iPhone har blitt en av indikatorene for det nåværende økonomiske nivået. Og folk dreper seg selv for å ha dem ...
PB: ... Gratis programvare kan bruke litt av det ... er ... glamour. Og at folk trodde at installering av Arch eller Debian er å være mesteren. Det er det…
Andre intervjuer i serien:
- Red Hat og Julia Bernal
- Slimbook
- Victor Mayoral fra Erle Robotics
- Richard Stallman
- ESET
- Francisco Sanz fra The Security Sentinel
- Francisco Nadador, ekspert i rettsmedisinsk analyse
- Manuel Ujaldon fra UMA og NVIDIA CUDA Fellow Award
- Chema Alonso
- Luis Ivan Cuende
- Mikel fra MKElectronica
- Mer å komme ... følg med på LxA !!
Tusen takk for alt Paul, en glede ... Jeg håper leserne syntes dette intervjuet var interessant. Ikke glem å forlate din kommentarer.
Veldig interessant. Takk